Saturday, March 16, 2013

Gaupe

Forrige helg drømte jeg at en gaupe jaget meg, men ikke på en skummel måte. Den var mer nysgjerrig og ville kanskje vise meg noe, men den sa ingenting. Jeg våknet med et klart bilde av dyret i hodet mitt, og tenkte at det var ingen tilfeldighet at det skjedde rett etter at jeg hadde hatt nærmøter med mår, elg og ørn.

Jeg leste etterpå i Medicine Cards, en bok utgitt i 1988 av to indianere (Native Americans) som betydde mye for meg når jeg gikk i fjellet i Alaska og på The Appalachian Trail. Boken samler inn kunnskap fra forskjellige indianerstammer om hvilken 'medisin' (makt, beskjed, osv) dyr har for oss mennesker. Dette er kjernen i indianernes tro, som jeg føler sterke bånd fordi jeg deltok i seremonier med indianere i New Hampshire og California (der jeg også så gaupe!).

Jeg ble glad når jeg leste om medisinen til dyrene jeg hadde opplevd de siste ukene: Elg står for for Self Esteem, Ørn for Spirit, og Gaupe for Silence, blant andre betydninger. Bare noen dager etter drømmen min kom det en artikkel i avisen om at et rådyrkadaver var funnet like ved Aron på Åssiden, drept og halvspist av en gaupe. Naturforvalterne tror at det bor minst én gaupefamilie i Drammensmarka, og dette synes jeg er helt fantastisk.

Som indianerne, tror jeg at dyr har mye å lære oss, og at det å leve i harmoni med natur er en viktig del av å leve et åndelig liv. Jeg føler meg heldig som bor i Drammen, en liten by omringet av vill natur, og jeg gleder meg til flere opplevelser i nærområdet. Nå har det kommet 10cm med nysnø det siste døgnet, og det ligger mer i vente. Dette betyr flere skiturer og kanskje flere møter med dyr. Det finnes mye medisin i skogen, noe som nordmenn og indianere er nok enige i.

Sunday, March 10, 2013

Kongeørn!


En dryssing med nysnø i går og kuldegrader framover gjør at skisesongen er fortsatt i gang. I dag morges gikk jeg hjemmefra til Konnerud, der jeg gikk World Cup løype og traff en landslagsløper fra Estland som trente til onsdagens sprint:-)

Men turens høydepunktet var når jeg kom til toppen av bakken ved Djupdalen på vei tilbake til Drafnkollen og så at en stor skikkelse skygget for solen. Den gikk rundt og rundt i majestetiske ringer, og når morgensolen lyste bakom, så jeg klart og tydelig de hvite flekkene under vingene og halen som er sikre kjenntegn på en ung kongeørn.

Det er lite som jeg har opplevd i naturen som er så åndelig som å treffe på ørn. Jeg glemmer aldri møtet med en kongeørn på en fjelltopp i Alaska 01.08.99. Siden har jeg kanskje sett et par stykker fra langt hold, men i dag fikk jeg frysninger når denne seilte i himmelen ikke mer enn 100m fra meg.

Etter at den forsvant var det som om jeg våknet til verden for aller første gang. Lette vindpust blåste nysnøen fra bjørkene og grantrærne, og solen tittet opp over fjellsiden og gjorde det hele til et eventyrland. Ørnen som hadde kapret sjelen min var borte, men alt jeg så etterpå var med han sine øyner.