Kongeørn!

En dryssing med nysnø i går og kuldegrader framover gjør at skisesongen er fortsatt i gang. I dag morges gikk jeg hjemmefra til Konnerud, der jeg gikk World Cup løype og traff en landslagsløper fra Estland som trente til onsdagens sprint:-)

Men turens høydepunktet var når jeg kom til toppen av bakken ved Djupdalen på vei tilbake til Drafnkollen og så at en stor skikkelse skygget for solen. Den gikk rundt og rundt i majestetiske ringer, og når morgensolen lyste bakom, så jeg klart og tydelig de hvite flekkene under vingene og halen som er sikre kjenntegn på en ung kongeørn.

Det er lite som jeg har opplevd i naturen som er så åndelig som å treffe på ørn. Jeg glemmer aldri møtet med en kongeørn på en fjelltopp i Alaska 01.08.99. Siden har jeg kanskje sett et par stykker fra langt hold, men i dag fikk jeg frysninger når denne seilte i himmelen ikke mer enn 100m fra meg.

Etter at den forsvant var det som om jeg våknet til verden for aller første gang. Lette vindpust blåste nysnøen fra bjørkene og grantrærne, og solen tittet opp over fjellsiden og gjorde det hele til et eventyrland. Ørnen som hadde kapret sjelen min var borte, men alt jeg så etterpå var med han sine øyner.