I dag gikk vi med barnevogn på den lille stien ved sidene av huset for første gang; et lite grønt pusterom mellom husene her på Austad Skog med ville vekster til alle kanter i hager og langs med stien. Plutselig stoppet Anette fordi hun så noe som beveget seg i det lange gresset - en markmus! Og ved nærmere blikk så vi at det var en babymus, like liten og søt som vår Sunniva. Alle mustrekkene var der, bare i miniatyr. De bittesmå runde svarte øynene, myke ører og følehår, skjør sammenkrøpt kropp og liten hale.
Vi fikk gleden av å se på henne mens hun beveget seg over og under gress 'tufts' og mose til hun forsvant under røttene til et stort bjørketre. Ikke helt det samme blikkontaktet som Annie Dillard og hennes røyskatt, men allikevel en følelse av å ha sniket seg inn for et øyeblikk i en annen verden som vi mennesker tilhørte for fullt for ikke så veldig lenge siden...
No comments:
Post a Comment